Det har kommet frem noe jeg ikke var klar over i forbindelse med aksjehandelsaken til Ola Borten Moe: En stortingsrepresentant har (per grunnloven) ikke lov til å trekke seg, men er nødt til å bli sittende ut perioden. Det er (slik jeg forstår det) heller ikke lov å skrive ut nyvalg/oppløse stortinget i løpet av en stortingsperiode, slik som man kan i mange andre land.
Jeg ser at det er gode argumenter både for og mot dette, og er interessert i å høre hva folk synes om det. Bør en politiker kunne trekke seg / utvises fra stortinget hvis de misbruker folkets tillit? Bør det kunne skrives ut nyvalg hvis stortinget går i vranglås og ingen klarer å samle flertall for noe?
Nedenfor er det Aftenpostens leder har å si om saken:
Å sitte på Stortinget er ingen straff
Ola Borten Moe må nok jobbe med motivasjonen. Men han ba om tillit fra velgerne. Da må han stå løpet ut.
Det kom et lite hjertesukk fra Ola Borten Moe fredag. Han varslet at han går av som statsråd, trekker seg som nestleder i Senterpartiet og ikke stiller ved stortingsvalget i 2025. Men han slipper ikke ut av Stortinget før denne perioden er over.
Moe virket ikke spesielt motivert for en slags åpen soning på Løvebakken. Det er mulig å forstå. Men hverken hans eget parti eller andre bør lytte til oppfordringen han kom med om å se på dette regelverket på nytt.
Moe peker på at andre land gir folk mulighet til å trekke seg fra nasjonalforsamlingen.
Ulike demokratier har forskjellige løsninger både når det gjelder dette og andre ting. Norge skiller seg fra mange andre, også ved at det ikke er mulig å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg. Det er en styrke for det norske demokratiet. Partiene tvinges til å finne løsninger sammen når velgerne har sagt sitt. Det har bidratt til en kultur med brede forlik om viktige saker som blant annet pensjon.
Plikten til å stå løpet ut for den som velges til Stortinget, er grunnlovsfestet. Unntak er blitt gitt for representanter som får internasjonale toppverv, som da Jens Stoltenberg (Ap) ble generalsekretær i Nato i 2014.
En generell mulighet til å trekke seg ville ha flere uheldige sider. For velgerne ville det blir mindre forutsigbart hvem de egentlig stemmer på hvis en toppkandidat plutselig kan trekke seg etter valget og noen andre rykker opp. Partier kan fristes til å toppe listen med kjendiser som etterpå finner ut at de har morsommere ting å gjøre enn å sitte i komitémøter og votere til langt på natt, mens andre nyter lyse sommerkvelder i juni.
En risiko er også at velgernes avgjørelse undergraves. Det kan oppstå press i offentligheten for å få en representant til å trekke seg. Hvis det lages en nødutgang fra Stortinget, kan også partiene få enda mer makt ved at brysomme representanter kan skvises ut.
Moe sa på pressekonferansen at han er innstilt på å gjøre en jobb de neste to årene for velgerne i Sør-Trøndelag som ga ham tillit i 2021. Det er fullt forståelig om motivasjonen hans akkurat nå ikke er på topp. Men han vil trolig – og forhåpentlig – klare å mobilisere sine sterke sider som politiker igjen.
Den som har sagt ja til å stille til Stortinget, og som får velgernes tillit, må stå løpet ut. I gode og vonde dager.
Med tanke hvordan nyvalg i andre land fungerer, så har jeg ikke noe tro på at det vil styrke demokratiet i Norge. De som sitter med makten vil kunne skaffe seg valg når det er til fordel for dem istedenfor deres motstandere.
Generelt burde det ikke være vranglås uten at politikerne selv ønsker det. Flesteparten møter ikke opp til vanlige avstemninger. Burde ikke være et betydelig problem om én fjernes ut stortingsperioden, uten å erstattes.
Når de fleste politikere ikke møter opp til vanlige avstemninger er det fordi resultatet er fremforhandlet på forhånd, basert på hvor mange stemmer hvert parti har. Som resultat av en forhandling kan man altså vite hvordan avstemningen kommer til å gå, og det blir unødvendig for alle å møte opp. Det er derfor du ofte kan lese at “partier X, Y og Z stemte for, mens partier A og B stemte mot”, heller enn “det var X stemmer for og Y stemmer mot”. Hvis en representant fjernes uten å bli erstattet har man endret sammensetningen på stortinget ut perioden, det kan ha enorme konsekvenser for hva som går gjennom og ikke, fordi det endrer forhandlingsdynamikken.
Jeg skjønner poenget med denne regelen, men til syvende og sist må jeg konkludere med at det ikke er rett. Jeg drar denne konklusjonen på samme grunnlag som ligger i bunn for min skepsis for representativt demokrati; det er noe fundamentalt absurd med et system som drar all demokratisk legitimitet fra én høyformell handling fra en begrenset andel av befolkningen som kun inntreffer hvert fjerde år eller sjeldnere, når vi vet at folkeopinionen skifter kontinuerlig i mellomtiden.
Er det noen som med hånden på hjertet kan si at de tror Borten Moe har samme støtten blant velgerne nå som da han ble valgt? Sånn jeg ser det så må det være akkurat det spørsmålet, et spørsmål om legitim demokratisk representasjon, som må ligge til grunn her. Med det systemet vi har i dag, med partibaserte valglister, så er det ikke nødvendig å utlyse nyvalg; nestemann på lista i det relevante valgdistriktet er alltid kjent, og vi har allerede et system med vararepresentanter. Det er meningsløst å ikke bruke dette.
Samtidig så er det farlig å gi politikerne selv makt til å fjerne seg selv eller andre politikere fra valgte verv. Slikt fører til en selv-selektiv og konformerende elite, hvor du enten tilpasser deg til dem som har makt til å bli kvitt deg eller kastes ut. Det er ikke teori, det er velkjent i praksis. Du trenger ikke se langt heller, bare den korte veien over dammen til Storbritannia hvor jeg selv bor. En sånn kultur er ikke noe vi vil ha på Stortinget. Vi har allerede nok av det med måten parti- og listesystemene fungerer på.
